Hjem
Selvportrettet har en betydelig plass i kunsthistorien og har vært et viktig uttrykksmiddel for kunstnere gjennom tidene. Gjennom selvportretter har kunstnere dokumentert sitt eget liv, utforsket sin identitet og utfordret konvensjoner. Selvportretter kan også fungere som en form for selvrefleksjon og introspeksjon for kunstneren, samtidig som de gir betrakteren et innblikk i kunstnerens verden. .
Når Isabella skaper sine portretter, er hun fylt med en dyp følelse av melankoli og lengsel.
Hun søker å formidle en indre ensomhet og en søken etter forståelse og tilknytning.
Gjennom hennes verk kan man ane spor av tristhet, lengsel og en forsiktig håp om å finne sin plass i verden.
Marcus føler en intens lidenskap og raseri mens han maler sine portretter. Han ønsker å utfordre normene og konvensjonene i samfunnet og formidle sterke følelser av frustrasjon og opprør.
Gjennom en lekende tilnærming til fargebruk og smiley-symbolikken, inviterer William betrakteren til å reflektere over følelser, identitet og den moderne menneskelige tilstanden. Han utfordrer vår oppfatning av selvportrettet som en tradisjonell kunstform.
Jørgen føler en dyp empati og rettferdighetssans mens han maler sine portretter. Han er sterkt påvirket av urettferdigheter og marginaliserte samfunnsgruppers lidelser.
Hans verk reflekterer en kombinasjon av sinne, medfølelse og en lidenskap for sosial endring. Han søker å vekke betrakterens følelser og bevege dem til handling.
